Den 13. desember kom EU-parlamentet og Det europeiske råd til enighet om å etablere en karbongrensereguleringsmekanisme, som vil innføre karbontoll på import basert på deres klimagasser og utslipp.I følge EU-parlamentets nettsted dekker karbongrensejusteringsmekanismen, som vil starte prøvedrift 1. oktober 2023, stål, sement,aaluminiumsprofiler, aluminiumsprofil for dører og vinduer, solcellestativer,gjødsel-, elektrisitets- og hydrogenindustri, samt stålprodukter som skruer og bolter.Mekanismen for regulering av karbongrense vil sette en overgangsperiode før den trer i kraft, hvor handelsmenn kun må rapportere karbonutslipp.
I henhold til den forrige planen vil 2023-2026 være overgangsperioden for gjennomføringen av EUs karbontollpolitikk, og EU vil innføre fulle karbontollsatser fra 2027. For tiden er tidspunktet da EUs karbontariff offisielt trer i kraft. til sluttforhandlinger.Med driften av karbongrensereguleringsmekanismen vil den frie karbonkvoten under EUs karbonhandelssystem gradvis fases ut, og EU vil også vurdere om omfanget av karbontoll skal utvides til andre områder, inkludert organiske kjemikalier og polymerer.
Qin Yan, sjef for makt- og karbonanalytiker ved Lufu og en forsker ved Oxford Energy Research Institute, fortalte 21st Century Business Herald at den overordnede planen for mekanismen nesten er fullført, men den vil fortsatt vente på fastsettelsen av EUs karbonutslipp handelssystem.EUs karbontolljusteringsmekanisme er en viktig del av EUs Fit for 55-utslippsreduksjonspakke, som håper å redusere klimagassutslippene med minst 55 % innen 2030 basert på 1990-nivåer.EU sier at planen er avgjørende for at EU skal oppnå klimanøytralitet og en grønn avtale innen 2050.
Karbongrensejusteringsmekanismen etablert av EU er også kjent som karbontariff.Karbontariff refererer generelt til landene eller regionene som strengt implementerer reduksjon av karbonutslipp, og krever at import (eksport) av høykarbonprodukter betaler (returnerer) de tilsvarende skattene eller karbonkvotene.Fremveksten av karbontariffer er hovedsakelig forårsaket av karbonlekkasjer, som flytter relaterte produsenter fra områder der karbonutslipp er strengt forvaltet til områder hvor klimastyringsbestemmelsene er relativt avslappede for produksjon.
CO2-tariffpolitikken foreslått av EU unngår også med vilje lekkasjeproblemet med karbonlekkasje lokalt i EU, det vil si å hindre lokale EU-selskaper i å flytte ut av sine industrier for å unngå strenge retningslinjer for karbonutslippskontroll.Samtidig setter de også opp grønne handelsbarrierer for å styrke konkurranseevnen til egen industri.
I 2019 foreslo EU først å øke karbontariffen i import- og eksporthandelen;i desember samme år foreslo EU formelt reguleringsmekanismen for karbongrense.I juni 2022 stemte Europaparlamentet formelt for å vedta endringene til loven om karbongrensetakstreguleringsmekanismer.
Nasjonalt forsknings- og internasjonalt samarbeidssenter for klimaendringer, direktør for strategisk planlegging Chai Qi Min i august i år i et intervju med Kinas utviklings- og reformavis, påpekte at karbontariffer er en slags grønne handelsbarrierer, EUs karbontollpolitikk er å redusere karbonprisingen innenfor det europeiske markedets innvirkning og produktkonkurranseevne, samtidig gjennom handelsbarrierer for å opprettholde noen europeiske kjerneindustrier, som bilindustrien, skipsbygging, luftfartsproduksjonsfordeler, danne et konkurransegap.
Ved å etablere karbontariffer har EU for første gang innlemmet klimaendringer i globale handelsregler.EUs trekk vekker oppmerksomheten til mange land.I følge medieoppslag vurderer Canada, Storbritannia og USA alle å innføre karbontoll.
I sin pressemelding sa EU at karbontollmekanismen var helt i tråd med WTO-reglene, men at den kan skape en rekke nye handelskonflikter, spesielt i utviklingsland med relativt høyere nivåer av karbondioksidutslipp.
Innleggstid: 14. desember 2022
